Asia,  Reise

Mine Kina-tips

Det gjelder å være forberedt på det meste, så her har jeg samlet noen av mine tips og erfaringer fra Kina oppholdet.

  • De snakker dårlig, eller ingen engelsk. Dette visste vi før vi reiste, men at det skulle være så vanskelig å gjøre seg forstått, eller å forstå, det visste jeg ikke. Veldig mange kinesere nekter å snakke noe annet enn kinesisk, og skravler i vei på morsmålet sitt, selv om du ikke forstår et kvekk.

  • Du kommer lengst med emojis. Det irriterer meg nesten litt at jeg ikke kom på dette trikset før siste dag i Kina. Emojis er jo nesten kinesisk. En hel haug med tegn, men som begge parter forstår. Her ser dere hvordan vi bestilte bussbilletten vår fra Kina til Hanoi (Vietnam).
Dette er mitt favorittips, og det funket som bare det. Damen i billettluken lo litt, men vi fikk riktige billetter, og det på rekordtid.
  • Dra aldri noe sted uten dopapir og hundeposer. Dopapir ser du kanskje som en selvfølge å finne inne på et toalett, men det er her i lille Norge. For det første må du regne med at toalettet er det jeg kaller en «hull-i-gulvet-do». For det andre må du vite at det er helt normalt at de lokale går på offentlig toalett med døren åpen., selv om det er satt opp skilt som ber dem om å lukke døren. Ingen grunn til å sjenere seg. I Kina (og veldig mange andre asiatiske land) er «hull-i-gilvet-do» normalt, og det er slett ingen selvfølge å finne luksusvarer som dopapir der inne. Og dopapir kan komme godt med utenom toalettbesøkene også. Det samme kan en rull med hundeposer. Det tror jeg er noe av det smarteste jeg hadde med. Perfekte som bossposer, spyposer (om nødvendig), poser til shampo/såpe som lekker litt, matpakke-poser til lange togturer…You name it!

  • Beregn alltid mer tid enn du tror du trenger, og så litt mer enn det igjen. Ting tar lengre tid enn man skulle tro. Dette er blant annet fordi kinesere ikke kan stå i kø, og det er om og gjøre å presse seg frem før alle andre. Med andre ord; her er det bare til å finne frem de spisse albuene, og pløye seg fremover sammen med de andre. Det er meg, meg, og meg prinsippet som gjelder.
Tre som beregnet anbefalt tid. Det var ikke godt nok, og det endte opp med å bli dyrt for oss…Lær av våre feil.
  • Still alltid opp på bilder. Som reisende med et nordisk utseende ble jeg/vi stadig spurt om å stille opp på bilder. Som oftest sa vi ja, men kineserne tok bilder både av og med oss om vi samtykket eler ei. Så mitt tips er å stille opp om de spør, så får du i alle fall en sjanse til å smile og se bra ut.
  • Ha med kart og kompass. I alle fall kart. For de som ikke vet det så er veldig mye av internett slik vi kjenner det (og er avhengige av) blokkert i Kina. Alt som har med google å gjøre er blokkert. Facebook, Snapchat, Instagram…Blokkert. Det er altså ikke bare til å dra frem telefonen med google maps for å finne ut hvor du er, eller hvor du skal. Og det er heller ikke lett å spørre noen, ettersom så få snakker og forstår engelsk.

  • Finn en alternativ søkemotor. Som sagt virker ikke google, men det finnes også et liv uten det. Vi brukte bing.com, fordi dette var den eneste søkemotoren vi kom på. Det er kanskje ikke det beste alternativet, men det virket til en viss grad. Vi fant også ut at Apple kart fungerte, og dette brukte vi for å finne ulike restauranter og attraksjoner.

  • Ta på gode sko. Alt i Kina er større enn man gjerne tror. Et område eller en park som ser nok så vanlig ut på et kart kan i virkeligheten være gigantisk. Vi endte opp med å gå ca 30 000 skritt hver dag, både fordi det var mye vi ville se, men også forde vi gikk oss bort, og da var det langt å går tilbake.
  • Ikke forvent å få hjelp av noen. Vi følte oss til tider litt alene og hjelpesløs. Når ting gikk skeis vare det utfordrende å finne løsninger ettersom språk var et hinder. Dette merket vi også på restauranter. Det var flere ganger vi slet med å få kontakt med servitørene, som helt tydelig overså oss. Min teori er at ingen ville hjelpe, fordi vi slet med å forstå hverandre. Det merkelige var at de slet med å forstå oss, selv da vi pekte på hva vi skulle ha, i deres meny. Vi prøvde også å vise bilder av hva vi ville ha (som en kald øl), men selv det var vanskelig å forstå.

  • Bli kjent med subway systemet. Dette ble vår bestevenn. Jeg vet ikke om det gjelder for alle byer i Kina, men i Beijing var dette definitivt den beste måten å komme seg fra sted til sted. Det var lett å forstå systemet, så lenge man visste hvilket stopp man skulle av på. Ta gjerne et bilde at subway-kartet også, for da har du det alltid med deg, og du kan lett finne ut hvor du skal.

Håper noen av tipsene mine kan være nyttige dersom du skal til Kina, eller andre steder. Man lærer så lenge man lever, og man lærer aller mest av å reise. Et annet tips på tampen, for reiser generelt, er å ha med et lite miniapotek. Det pakker jeg alltid med, så slipper man å dra ut i en fremmed by dersom man skulle bli syk. For tro meg; det vil du ikke om dersom du er så uheldig å bli skikkelig dårlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *