Asia,  Reise,  Ukategorisert

Fra nord til sør på skinner

I sommer reiste vi fra gjennom hele Vietnam, fra nord til sør, med tog. Egentlig skulle hele turen fra Beijing til Ho Chi Minh gjennomføres med tog, men grunnet problemer underveis måtte vi fly fra Beijing til Nanning (fra nord til sør i Kina). Fra Nanning reiste vi med buss inn til Vietnam, nærmere bestemt Hanoi, som var vårt første stoppested. Dette er hovedstaden i Vietnam, og førsteinntrykket var kaos, biler og scootere overalt, og alt var i grunn litt voldsomt. Vi har vært i denne byen en gang tidligere, og var derfor litt kjent da vi kom der i sommer. Det føltes ikke like kaotisk som da, og nå var det lettere å ferdes i trafikken uten å bekymre seg for å dø når som helst. For det gjorde jeg den første gangen vi var der. Da holdt jeg pusten hver gang vi skulle krysse en vei. Mitt beste tips, som jeg plukket opp fra noen andre, er å bruke de lokale som levende skjold. Haha! Det funker som bare det. Gå når de lokale går.

Hovedgrunnen til at jeg ville tilbake til Hanoi var at vi ikke hadde vært i «train street» sist vi var der. Det er rett og slett en trang gate med mange små cafeer og restauranter bokstavlig talt oppå togskinnene. Et par minutter før toget kom dundrene, fortet de lokale seg med å pakke bort alle små bord og stoler. De sørget også for at alle turistene stilte seg tett inntil veggene. Jeg hadde trodd toget skulle sige gjennom gaten, men det kom i full fart. Det var ikke snakk om å bremse selv om det var så trangt. Det var en helt rå opplevelse. Hjertet hamret, beina skalv. Snakk om adrenalinkick.

Så fort toget hadde passert gikk alt tilbake til normalen.

Etter to netter i Hanoi tok vi toget sørover til Dong Hoi. Denne reisen varte vel i elleve timer. Vi bestilte billetter på den beste klassen vi fant, men er du som meg ville du blitt skuffet over togene. Ja, de får deg fra A til B, men det er ikke akkurat en behagelig reise. Vi snakker humpete, bråkete, skittent, toaletter som er så små at de ikke er fysisk mulig å bruke, og folk som bare tar seg til rette, og har føttene sine overalt.

Etter disse togturene bryr jeg meg nesten ikke når folk legger ned setet på flyet, for det er ingenting i forhold til hvor langt setene kunne lenes på disse togene. Jeg tuller ikke når jeg sier du fikk den foran deg ned i fanget.

I Dong Hoi hadde vi også to netter, nok til å bruke en full dag i ulike huler. Vi var i en som vi kunne gå i, og en som vi måtte ta båt gjennom.

Videre tøffet toget til Da Nang, og en liten taxitur etter ankom vi Hoi An. Min favorittby! I dette området var vi i en uke. Litt i den gamle skredderbyen, og litt ved stranden i An Bang. Som jeg skrev i forrige innlegg hadde vi flere sykkelturer mellom disse stedene. Til tross for massevis av turister i Hoi An elsker jeg byen, særlig når jeg vet at det er helt rolig ute ved stranden. Der bodde vi i små bungalower og våknet av haner som gol, eller at vertskapet laget frokost til oss. Dette er rett og slett er supert sted for avslapping og late dager.

Her bodde vi i An Bang.

Da vi bodde i disse nydelige bungalowene hadde vi også noen utflukter. Det ene var en dagsutflukt til Lady Buddha. En gigantisk statue som våker over byen, Da Nang.

#turister
Utsikt over Da Nang.

Vi var også ved «My Son Sanctuary». Dette er ruiner etter templer som dessverre ble bombet.

Etter noen rolige dager tok vi toget til Nha Trang. Dette er en storby ved stranden, og gatene kan minne mye om gatene i Hanoi. Bråkete, trafikkert, og restauranter overalt. Jeg hadde veldig høye forventninger til denne byen ettersom jeg hadde hørt mye positivt om den, og ikke minst de fine strendene. Skal jeg være helt ærlig så ble jeg litt skuffet. Det var liksom ikke noe særpreg ved byen, og jeg skulle gjerne hatt noen dager mindre der, selv om det var utrolig herlig å bo billig på luksushotell. Vi kom tross alt fra nokså enkle kår i An Bang. Den lille uken vi hadde her ble brukt på stranden, og vi spiste masse deilig mat på flere av byens gode restauranter.

Det jeg likte best med Nha Trang var den dagen vi dro ut av byen, og langt ut på landet. Der gikk vi, eller skal jeg si klatret(?), oppover i fjellet hvor det var ulike fosser og vann vi kunne bade i. Vi hoppet fra klipper, padlet i kano og hadde det kjempegøy.

Vår siste togreise gikk helt sør i landet, til Ho Chi Minh. Dere kan tro vi var lei av humpete tog etter å ha kommet oss fra nord til sør på skinner, men jeg er veldig glad for at vi gjorde det. Det var ikke luksus, eller behagelig for den sags skyld, men det var en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. En togtur som gjorde meg tøffere, og hvor jeg fikk utfordret meg selv på mange måter, og det føltes som en seier da vi nådde målet vårt i sør.

«Gutta på tur»
Jeg har ikke tall på hvor lenge vi ventet på tog som var forsinket, men hvert tog vi tok var forsinket på grunn av «obstacles».

I Ho Chi Minh besøkte vi både dyrehagen, og krigsmuseet. Det var facinerende å se hvordan vietnameserne unnslapp amerikanerne, ved å bo under bakken. De hadde jo et helt samfunn der nede i mørket.

Dette hullet er «turistifisert». Det vil si at det er større en de opprinnelige hullene vietnameserne brukte for å gjemme seg.
På utflukten med krigsmuseet var vi også på en liten øy like ved, hvor vi fikk møte lokale som laget honning, godteri av kokos og mye annet. Der padlet vi rundt på elver med lokale.

Når himmelen åpner seg…
I dette blogginnlegget har jeg brukt flere av bildene til min kjære bror, som også har mange fine innlegg fra denne reisen på sin blogg (den finner dere her).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *